Hvordan data forbedrer norsk avfallshåndtering

Det er vanskelig å vite hvor raskt avfall- og returpunkter fylles opp og når det skal hentes. Sesongmessige opp- og nedturer samt generelle endringer i måten vi bor og jobber på, gjør effektiv avfallsinnsamling enda mer komplisert. Vi kan ikke forutsi fremtiden, men bruk av data kan bidra til at vi ligger ett skritt foran.

Det viser seg at data er avgjørende for effektive og bærekraftige avfallstjenester. Med dagens stadig skiftende avfallsatferd og mønstre, er det umulig å samle avfall til riktig tid uten å være datadriven.

I likhet med resten av Europa er Norge i ferd med å gå over til mer sirkulære og bærekraftige avfallsmodeller. I tillegg har landet et spesielt avfallshåndteringsoppsett, med fjorder, fjell, smale veier og generelt færre personer per kvadratkilometer. Og alle disse faktorene kan gjøre optimalisering av avfallstjenester til en ganske kompleks prosess.

Den tradisjonelle måten å håndtere avfall på fører ofte til mer avfall – bortkastede ressurser, øket karbonutslipp og tid på grunn av for tidlig eller for sen innsamling. En moderne, datadrevet tilnærming kan optimalisere avfallshåndteringen, noe som fører til et redusert karbonavtrykk og et slankere driftsoppsett. Og det er akkurat det norske kommuner opplever etter å ha lagt ut på en smart sensorreise.

Hvordan fungerer datadrevet avfallshåndtering?

Smarte sensorer måler ulike datapunkter i avfallscontainerene dine, og gir informasjon om oppfyllingsnivåer, temperatur og bevegelser. Disse målingene utføres med 15-minutters intervaller, og gir detaljerte og nøyaktige rapporter om hvordan avfallsmengden forandres over tid.

Sensorene er koblet til en nettplattform som lar deg overvåke containerene dine og kan optimere hentingene av dem. Plattformen inkluderer dybderapporter og praktisk innsikt i innsamlingstjenestene dine og avfallsgenereringsmønstre. Dette bidrar til å forbedre effektiviteten din og at du blir mer bærekraftig samtidig som du reduserer kostnadene for innsamlingslogistikken.

Optimizing Centralized Collection Points

Avfallsstrømmene i de sentraliserte innsamlingspunktene er uforutsigbare takk være store sesong- og vær variasjoner, noe som gjør det vanskelig å optimere innsamlingen. Historiske trender er upålitelige, og det finnes ingen måte vi kan vite hvor mye avfall som genereres i disse områdene uten tilgang til sanntidsdata.

I sommer oppdaget en norsk kommune at innsamlingsstedene deres ikke ble betjent effektivt. Faktisk kunne 27 % av alle avfallstjenestene deres vært hoppet over.

Dataene viste at avfallscontainerene ikke ble betjent til riktig tid. Noen områder var ikke så travle som forventet. For eksempel skjedde nesten 75% av innsamlingene for tidlig ved innsamlingspunkt 1 og 2, som er populære fritidssteder ved vannet. Dette betydde unødvendig kjøring, karbonutslipp, ressurser og kostnader for å tømme disse beholderne.

På den annen side var noen områder travlere enn forventet. Innsamlingssted 3, som ligger ved en skole, opplevde overfylte avfallscontainere og sene hentinger 60 % av tiden, til tross for at det var i høysesongen på sommeren.

Sentraliserte oppsamlingssteder som betjener hytteområder også oppleve uforutsigbar søppelbruk. Betjening av disse søppelbøttene, som er plassert langt fra byer og avfallsplasser, krever ofte mer kjøring. Data fra dette hytteområdet viste at 38 % av tjenestene var å samle luft. I sommerperioden var avfallscontainerene bare 60% fulle og betjening på de fleste innsamlingstjenestene inntraff for tidlig.

Avfallsmengder kan bygge seg raskt opp i høysesonger. Derfor kommer en statisk tilnærming til avfalltjenester ofte til kort. Samtidig gjør disse områdenes avsidesliggende beliggenhet at innsamlingspersonal må kjøre lange avstander til avfallsbeholdere. Dette gjør kostnadene ved innsamling av avfall høyere – både når det gjelder økonomi, ressurser og karbonutslipp.

Bruke data for å kunne ligge i forkant av resirkuleringsatferd

Å nå resirkuleringsmålene krever en grundig forståelse av måten folk bruker søppelkassene sine. Data kan hjelpe deg med å få bedre forståelse for folks avfallsvaner, slik at du kan endre atferd for å øke deltakelsesraten for resirkulering mens du samtidig sikrer kostnads- og karboneffektiv avfallsinnsamling.

I en stor norsk by viste sensorer at over 75% av glassgjenvinningsbeholderne ble betjent for tidlig. Faktisk viste dataene at 41 % av tjenestene kunne hoppes over og at avfallscontainerene i gjennomsnitt var mindre enn 50 % fulle.

Denne innsikten gir kommunen mulighet til å redusere innsamlingstjenestene sine, og bidrar til å kutte ned på antall kjøretøy på veien og karbonavtrykkene fra dem. Dataene gir dem også bedre forståelse for resirkuleringsatferd på lokalt nivå. Ved å måle oppfyllingsnivåene til resirkuleringsbeholdere, kan byen optimere plaseringen av avfallscontainerene, flytte de rundt for å gjøre resirkulering mer optimal.

Naviger i det ukjente med data

Selv om landlige og urbane områder har forskjellige avfallsvaner og -adferd, deler de det samme behovet: rettidig, effektiv og bærekraftig avfallsinnsamling. Og i Norge er denne prosessen enda mer utfordrende på grunn av det komplekse landskapet og naturen. Sanntidsdata gir deg mulighet til å forstå nøyaktig når hver avfallscontainer krever betjening, hvilke containere som krever bedre plassering, og hvordan du kan iverksette tiltak for å forbedre resirkuleringen. Smarte sensorer kan utstyre deg med nødvendig kunnskap for å oppnå dette i møte med sesongmessige variasjoner, uforutsigbar avfallsatferd og uforutsigbare hendelser.